Scand 32 berget ved Stråholmen

22.07.11.

Vi var på "visningstur" i Kragerøskjærgården med gode venner. Vi hadde gått en rute vi da ofte går - fra Haslumkilen, via Portør, gjennom Vestre Rauane, videre forbi Korset på Skåtøy, gjennom Ormeleia, og videre inn i Jomfrulandsrenna på innsiden av Jomfruland. Vi nærmet oss Tårnbrygga da vi hørte Tjøme Radio kalle opp båter for assistanse. En Scand 32 hadde fått motorstopp og drev mot land ved Stråholmen.

Vi nølte litt. Vi måtte jo hjelpe? Men var vi for langt unna? Og ville vi klare det? Før vi fikk svart Tjøme Radio kvitterte de på en henvendelse fra en patruljebåt fra Kystvakten - den gikk mot havaristen. Men vi hørte ikke patruljebåten (er VHFen deres scramblet?) og var usikker på hvor langt unna de var. Ingen andre båter meldte seg, selv om det lå mange ved Tårnbrygga, og det ellers var en del båttrafikk. Hans Christian og jeg så et øyeblikk på hverandre - vi går vel til assistanse? Begge nikket, så jeg ga gass og vi la avgårde.

Jeg skal ikke nekte for at jeg var en smule spent, og adrenalinet kjentes godt i blodet. Jeg hadde aldri gjort noe slikt, og visste ikke hva som kunne vente oss. Tjøme Radio kom tilbake på kanal 16 og ba patruljebåten bytte kanal. Det hastet, havaristen drev raskt mot land, men hadde fått beskjed om å hive ut dreggen. Vi fulgte med til kanal 01, og fikk oppgitt mobilnr til havaristen, som åpenbart ikke hadde VHF selv. Vi burde jo varslet Tjøme radio at også vi var på vei, men så på oss selv som en slags backup, og tenkte at kommer vi først og ikke ser patruljebåten så forsøker vi hjelpe, men er patruljebåten der før oss så er de både bedre trent og bedre utstyrt.

Vi hadde jo skjønt at med 5-6 m/s pålandsvind fra NØ drivende mot land måtte havaristen være på utsiden et sted. Vi ringte han og sa vi var på vei - hvor lå han, spurte vi, og fikk først inntrykk av at han lå øst for Stråholmen.

Vi gikk NØ-over Jomfrulandsrenna og fulgte leden i rundt 32 knop. Sjøen var smul her i skjermet farvann. Et øyeblikk tenkte jeg på å gå ut mellom Jomfruland og Stråholmen, men fikk det etter hver for meg at det kanskje ikke var der havaristen lå, og lå han lengre nord ville det bli en omvei. Så vi ringte på nytt. Det ble da klart at de lå et godt stykke nordøst for Stråholmen. Vi fortsatte derfor leden mot NØ og gikk den røde ruten som er avmerket i kartet - opp til varden på Flesa, og deretter i en bue østover og etter hvert SØ i retning Håbrottet. Ledstreker var tegnet inn i kartet, så det var greit å følge disse. På vei over Stråholmbukta så vi en båt som lå litt merkelig til, og skjønte at det måtte være havaristen. I mer åpent farvann ble det mer sjø, så vi satte ned farten noe. Etter hvert som vi nærmet oss så vi at det var riktig båt. Idet vi nærmet oss Håbrottet så vi patruljebåten komme fra NØ - omtrent slik den blå streken viser.	Vi fulgte den røde streken, patruljebåten som berget havaristen kom langs den blå streken
Vi gikk mot havaristen mens vi ventet på at patruljebåten skulle komme - den var bare 2-3 minutter unna. Vi kunne tydelig se at dreggen var ute. Men de lå faretruende nær et skjær. I forfjamselsen fikk jeg ikke notert meg nøyaktig posisjon, men jeg mener det må ha vært like NØ av Ellevsbåen - bare noen få meter unna. Jeg er usikker på om patruljebåten ennå hadde sett havaristen, for kursen de holdt var litt for vestlig. Men så gjorde de en markert kursendring og kom direkte ned mot oss og havaristen. Vi holdt oss langt nok unna til ikke å være i veien. Idet de passerte oss fikk vi bekreftet at de nok var adskillig bedre utstyrt og forberedt på slike operasjoner enn oss. De var 3 mann ombord, og to av dem var ute på akterdekket og gjorde klar slepetau.	Havaristen mener jeg lå opp mot Ellevsbåen
Havaristen lå med baugen mot vinden, retning NØ. Patruljebåten gikk raskt ned mot havaristen, svingte i en bue og kom opp på babord side av denne. Det var folk på fordekket av Scand'en, og de fikk satt en sleper på første forsøk. Ikke sikkert vi ville klart det så proft og elegant - usikker som jeg ville vært - både mht at båten ennå var ny og hvordan jeg best burde manøvrere. Patruljebåten trakk deretter Scand'en ut fra grunnene og satte kursen mot Langesund. Heldigvis gikk det bra denne gangen. Mange skip, særlig i seilskutetiden, har møtt sin skjebne i pålandsvind i området rundt Stråholmen og Jomfruland. Hadde været vært dårligere kunne det gått langt verre, og hadde ikke båten hadde dregg hadde ingen av oss kommet tidsnok frem til å kunne berge båten før den gikk i steinene. For oss en spennende og lærerik opplevelse. Riktignok var været veldig fint, men det rullet adskillig mer enn bildet indikerer. Men vi er ganske sikre på at hadde det bare vært oss som kom til unnsetning så hadde også vi greid å berge havaristen. Og vi har lært en del og kommet til å tenke på en del ting vi ikke gjorde men vil gjøre om vi en senere gang kommer opp i en lignende situasjon. Det handler om å være forberedt.	Patruljebåten har satt sleper og trekker havaristen ut fra grunnene

Startside | Scand 32 berget ved Stråholmen | Svenska Västkusten

Dette området ble sist oppdatert 11.06.10.