Gjennom Blindleia med tannverk
Det var midt i juli, sommeren 2002. Sammen med 3 vennepar hadde vi seilt til sammen 3 båter fra Kragerø til Kristiansand. Seilasen ble gjort på én dag, med kun et lunsjstopp i Lillesand. Litt vel mye hastverk syntes vi, og gledet oss til hjemturen som skulle ta 3-4 dager.
I Kristiansand hadde alle ulike gjøremål, og vennegjengen dro hvert til sitt. Vi benyttet anledningen til å besøke gamle gode venner på Tveit, ikke langt fra Kjevik flyplass. Der tilbrakte vi en hyggelig kveld og mimret over ”gamle dager”.
Tilbake i båten var det tid for å køye. Julie gledet seg som alltid til å ligge i stoooor seng i forpiggen, mens mor og far fant plassen sin og en god bok i midtkabinen.
”Jeg har så vondt i en tann”, kom det fra Wenche like etterpå. ”Jeg tror jeg har tannverk”. ”Tøys”, sa jeg. ”Voksne folk som har brukt fluor gjennom hele barne- og ungdomstiden får da ikke tannverk”, mente jeg. Men Wenche holdt på sitt. Og rett skal være rett – tannlegen hadde før ferien påpekt at en tann nok hadde sett sine beste dager, men det var tidsnok å gjøre noe med denne til høsten.
Men slik skulle det ikke gå. Det ble en lang natt uten særlig søvn for noen av oss, og klokken var litt før 07.00 da jeg stod på dekket og ringte ”Skaden” som vi kaller det i Trondheim, dvs. Legevakta, og da selvsagt for anledningen i Kristiansand. Men her var det ikke mye trøst å få. ”Hvis det står om liv, dvs. hjerteinfarkt eller lignende kan dere komme. Hvis ikke må dere vente til ”kontortiden” sa en ellers hyggelig sykepleier.
| Kontortiden var ikke stort mer enn en time unna, men det opplevdes som en evighet før Wenche kunne sette seg i en taxi og dra av gårde. Mens vi ventet gjorde Julie og jeg unna morgentoalett og frokost, og klargjorde Hannah II for dagens seilas. 2-3 timer senere var Wenche tilbake med et par Paralgin Forte i veska. Tannlegen som omsider hadde latt seg oppdrive mente bestemt at den tanna som ”fast-tannlegen” mente var syk ikke feilte noen ting. Derimot ble en annen tann gjort til syndebukk og boret etter alle kunstens regler. Jeg ble skeptisk med en gang jeg hørte historien…… |
|
| Vi planla å ligge i uthavn, så vi måtte proviantere en smule og bunkre diesel og vann før vi omsider kunne gi oss av gårde. Men ved lunsj-tider kastet vi loss. Ferden gikk ut Kristiansands-fjorden i deilig sommervær, i kontrast til da vi første gang gikk fra Kristiansand med nyervervet båt i snødrev og tåke. Vi la kursen mot SØ og lykta på Ledholmen. Derfra gikk vi NØ-over, N om lykta på Stokken, gjennom Vrengen og inn i Randøysund. Vi stod ut Stanggapet S om lykta på Stangodden, og kursen ble så satt ØNØ over Kvåsefjorden. |
 Hannah II på vei gjennom Randøysund |
Da vi kom motsatt vei dagen før var Kvåsefjorden uvanlig stille, og selv i litt motsjø var det ganske så rolig. I dag hadde vinden tatt seg opp en del, så det var en del sjø. Ikke noe problem med vinden i ryggen, men Wenche var raskt med å gi beskjed:
| Frue |
xxxx
| Vi | cc |
| Kartgrunn | |
Men je
Det var to slitne men lykkelige "gutter" som gikk i land, og avsluttet en lang dag med middag på Aker Brygge sammen med kone og barn som hadde kjørt bilen hjem og ventet på oss på brygga.