22.07.11.

Hannah III - Byggeprosessen

Etter en del forsøk fikk jeg omsider kontakt med markedssjefen (de har mye å gjøre hos Windy). Jo da, jeg var hjertelig velkommen til å se på båten. Han skulle undersøke litt på fremdriften og gi meg beskjed når det kunne passe. Ikke lenge etter ringte han tilbake. Om jeg kunne komme snarest mulig? Skroget var akkurat på plass i hallen, og eventuelle ønsker om tilpasninger av styreposisjonen måtte skje så fort som mulig.

Første besøk - april 2004
Jeg var ikke vanskelig å be. Så en tirsdag i slutten av april var jeg "å treffe på mobil" der jeg koste meg på vei til Arendal, tidlig om morgenen. Vel fremme ble jeg tatt imot av Per Rye, som skulle vise seg å være verdens hyggeligste og tålmodige mann. Jeg skulle jo bare kikke litt på båten og få et inntrykk av hvordan den ble bygget. Men her skulle ting gjøres ordentlig.

Først en liten båtprat. Det henger mye båthistorie på veggene i Windy's forholdsvis enkle hovedkvarter. Så plukket Per fram spesifikasjonene på ordren. "La oss gå gjennom dette skikkelig, så vi er sikre på at alt blir slik du vil ha det", sa han. Det var både nyttig og fornuftig. Og ga meg sikkerhet for at alt skulle bli slik vi nitidig hadde planlagt. Litt surr viste deg seg å være med ankervinsj foran (som jo er standard) samt baugpropell (båten skulle leveres med tunnel og ledninger ferdig strukket, men selve baugpropellen skulle ettermonteres). Men etter å ha bladd oss gjennom endringsordrene viste det seg at det var blitt riktig allikevel.

Jeg kunne ikke unngå å komme inn på en av mine kjepphester - Windy er nesten usmakelig dyr på en del av tilleggsutstyret. Jeg fikk jo den forklaringen jeg måtte få - nemlig at kalkylene var helt normale og at det faktisk kostet så mye. Jeg hører hva dere sier, men..... Men ingen ting så galt at det ikke er godt for noe. Helt tilfeldig nevnte jeg at jeg skulle ettermontere vinsj akter når jeg kom til Oslo. "Det var bra du sa", sa Per. "For da må vi påse at varmtvannstanken ikke plasseres ute på styrbord side. Da blir båten skjev. Jeg skal notere en endringsordre, og så gir vi samtidig beskjed når vi kommer opp i fabrikken." Dette burde vel strengt tatt Norsk Båtsenter tatt seg av. De visste jo at jeg skulle ettermontere vinsj. Men - det viktigste er jo at det ble ordnet.

"Norsk Båtsenter leverer båtene med blå kalesje - vil du også ha det?", spurte Per. Det visste jeg ikke. Vi hadde innstilt oss på hvit kalesje, var redd for at den blå ble litt mørk. Dermed ble det en endringsordre til og en overraskelse mindre. Blått hadde sikkert vært helt greit, men vi hadde nå en gang bestemt oss.

Så bar det til fabrikken som lå langt nok unna til at vi tok bilen. Ikke min bil, hvor kameraet ble liggende, dessverre. Så jeg har ingen bilder fra dette tidlige stadiet i byggeprosessen. Så jeg får beskrive litt etter hukommelsen.

Skrogene støpes i Grimstad, fortalte Per, og fraktes så til fabrikken hvor all montering skjer. Windy bygger alle båtene sine på Nedenes utenfor Arendal, unntatt den nye 56-foteren. De minste båten bygges i en egen hall, mens de største bygges i "hovedfabrikken". Skroget var kommet i hus bare noen få dager tidligere, og stod der åpent uten overbygg eller annet. Vi hadde valgt blått/hvitt skrog, og blåfargen er støpt i gelcoaten. Finishen var utrolig fin, selv uten noe behandling så langt. Motorene - 2 KAD 300 - var allerede montert på plass (lekkert), diverse ledninger strukket etc. Men det var nok et stykke fram til ferdig båt. Men det stod allerede klart for meg at dette var båtbygging og ikke industriproduksjon (Windy er kanskje ikke helt enig?). Poenget mitt er at selve byggeprosessen innebærer utrolig mye manuelt arbeid, mye mer enn jeg trodde.

I en egen "avdeling" av fabrikken stod instrumentbordet ferdig støpt, med like flott finish som skroget. Vi monterer alle instrumenter, brytere og annet i instrumentbordet mens alt er lett tigjengelig, og monterer deretter hele enheten på plass i båten, fortalte Per. Det skulle vise seg veldig praktisk, ikke minst da Windy under mitt neste besøk i slutten av mai måtte "stjele" varsellysene til motorene fra min båt og montere dem på en båt som ble levert samme dag.

Det elektroniske bryterpanelet som kun benyttes ved start av motorene skulle opprinnelig stått der bryterne for trimflapsen nå er plassert. Dette ble i stedet plassert foran gasshåndtakene. Indikatorene for trimflapsene ble beholdt til høyre foran rattet. Tilsvarende plass til venstre foran rattet ble frigjort ved at varsellysene for motorene ble flyttet under motorinstrumentene, dvs. i høyre og venstre kant av instrumentbordet. Dette er også en mer naturlig plassering da koblingen mellom varsellys og motorinstrumenter blir mer logisk. Plassen som da ble frigjort passet akkurat til en Simrad IS15 sumlogg (tridata) slik at det rektangulære feltet til venstre for rattet har plass til en fremidig autopilot.

"Mannen med instrumentbordet" var velvilligheten selv, flyttet på maler, målte opp og tegnet i vei på gelcoaten. Jo da, dette går greit, og her får vi plass. Dette blir bra. Og dermed fikk jeg det slik jeg ville ha det.

Besøket ble avsluttet med en litt sen, men overdådig lunsj, hvor jeg møtte en kunde fra Trondheim (hvor jeg har bodd det meste av mitt liv) som var der for å hente en Windy 32 Scirocco. I tillegg ledelsen inkl. adm.dir. (som også er fra Trondheim - visste til og med av huset hvor jeg bodde, så verden er ikke stor) og Jørgen Haga fra Windy-forhandleren i Oslo. En hyggelig gest overfor meg om kunde, synes jeg.

Andre besøk - mai 2004
Tiden gikk fort. Ut i mai var det tid for en nytt besøk. Vi er alltid i Kragerø i Kristi Himmelfartshelgen, og da er det obligatorisk med en tur på båtmessa  Kragerø. En telefon til Per Rye - jo da, fredagen var vanlig arbeidsdag hos Windy, så jeg var hjertelig velkommen til et nytt besøk.

Dagfinn var heller ikke vanskelig å be, så fredag morgen den nest siste helgen i mai bar det av gårde fra Haslumkilen, riktignok i bil. Gutta fra Calcutta var i perlehumør. Vi skulle både på Windy-fabrikken og dessuten på båtmessa i Arendal, som var den største på flere år. Denne gangen var poenget bare å få studert båten og byggeprosessen, og ikke minst tatt noen bilder. Så da vi var vel fremme bar det rett opp til fabrikken. Det var bare 5 uker til Hannah III skulle leveres, og jeg var spent på fremdriften, selv om jeg var beroliget med at alt gikk etter planen.

Utvendig så båten, om enn ikke ferdig, så i hvert fall i god fremdrift. Overbygg og targabøyle er på plass. Den syrefaste rekka likeså. Innvendig var det imidlertid ganske "bombet" som bildene viser. Mye slanger og ledninger, men langt igjen til ferdig båt, spør du meg. Jeg lar bildene nedenfor tale sitt eget språk.

Hvordan går nå dette, tenkte jeg. Per Rye hadde riktignok beroliget meg, på sin rolige og avslappede måte. "Vi var litt på etterskudd en periode, men det er nå tatt inn igjen. Det er ingen ting som tyder på at ikke leveringsdatoen skal overholdes." Men helt trygg var jeg ikke, så jeg spurte folkene som jobbet med båten. "Den skal være ferdig 25. juni. Går det bra, eller?" Spurte jeg med håp i stemmen. Jo da, det skulle ikke være noe problem. Samme svar hos elektrikeren som jobbet med instrumentbordet. Så da, så. Vi fikk bare stole på det.

Når vi først var på fabrikken måtte vi jo se oss litt om. Windy 32 Scirocco var den minste båten de bygget her, den største var 43 Typhoon. Vi la merke til at alle båtene stod ganske høy på en slags tralle med hjul på. Du måtte opp en halv flytrapp for å komme opp til båten. Hvorfor slik, tenkte vi, men fikk snart svaret da 2-3 mann kom trillende på en Windy 40 Bora. Lekende lett manøvrerte de den langs rekken av båter under bygging og plasserte den i den ene enden av hallen. Så trallene var nok meget praktiske for å få flyttet båtene med enkle midler.

Hannah III tar form. Dekket og targabøylen er på plass, den syrefaste rekka likeså	Uteplassen - koppholderne i syrefast sitter allerede der de skal	Fordekket med 2 dekksluker, én til forkabinen og én til salongen.
Babord skrogside - varmeapparatet monteres - det er mye slanger som må til for å få varmen dit den skal	Uteplassen og skroget i profil	Under dekk før skottene kommer på plass. I forgrunnen L-sofaen som sammen med et bord danner salong under dekk. Innerst i forpiggen "owner's cabin". På styrbord side skimter vi deler av byssa.
Badeinnredningen leveres i ett helt støpt stykke. Etter hvert kommer det skap og list langs vasken i treverk. Det skaper et varmere inntrykk.	Deler av byssa er på plass på styrbord side. Toppen er i corian.	2 stk KAD 300 er på plass. Trimflaps likeså
"Owner's cabin" i forpiggen	Stikkabinen under cockpiten. Det blir ståplass og skap i forgrunnen, og relativt god høyde innover.	Baugpropellen skal ettermonteres, sammen med diverse annet utstyr
Instrumentbordet gjør klar parallelt med at båten bygges, og monteres så på plass.	Her skal instrumentbordet monteres