Ettermiddag viste seg å skulle være ved 16-tiden, men økende
vind og sjø gjorde at turen tok lengre tid enn planlagt. Så ved 17.30-tiden
klappet herligheten til kai. Et ikke så lite antiklimaks ble det, for når vi
var kommet så langt på dag var det ikke annet å gjøre enn å fortøye båten,
kjøre de to som kom med den til Sandtangen hvor jeg ga dem
Hannah IV som de skulle gå opp til Oslo med samme
kveld, og deretter kjøre videre hjem til Oslo med yngstedatteren min og
hennes venninne.......
Jeg kunne jo knapt vente på å få komme ned igjen, så formell og praktisk
overtakelse ble avtalt onsdag ettermiddag 12.05. Marius dro nedover litt før
oss, men jobbedagen ble kort, og Julie (datteren) og jeg var av gårde ved
13.30-tiden og ankom ca kl 17 etter å ha handlet det mest nødvendige. Det
tok ikke lang tid å komme seg ned til brygga for å ta herligheten i øyesyn.
En grundig men allikevel rask gjennomgang av det viktigste. Alt virket
egentlig veldig greit. Ting som manglet ble notert, og noe var det jo. Men
ingen direkte kritiske ting, bortsett fra at båten ble levert med svensk
flagg.... ;-) Så var det klart for en første liten prøvetur.....
Jeg hadde vel tenkt at Marius skulle være med.... Men båt hadde jeg jo kjørt
før, og han skulle over i en 340 Commander like ved for å se på en vinsj som
sluret. Så jeg bakket forsiktig ut og satte motorene i fri for å ta inn
fenderne. Det blåste litt men ikke noe å bry seg om. Så var vi i gang -
tomgang på begge motorene = 5 knop. For ordens skyld kikket jeg over alle
motorinstrumentene, temp, trykk osv. Men var det ikke noe merkelig i
displayet på begge turtellerne? Det var jo en alarm på begge to. Ingen lyd,
riktignok, men etter hvert ble det klart at feilmelding var kode 1/1. Og det
stod "kontroller motor" og "sjekk instruksjonsbok" - som om det hjalp. Å
kjøre videre var ikke noe alternativ, så jeg fikk Marius ombord, men han er
ingen teknisk ekspert og fant verken ut hva det var eller hvordan vi kunne
bli kvitt den. Etter hvert ble jeg lei av å ligge å drive, så vi putret
sakte ut sundet mens Marius kontaktet en tekniker hos Nimbus. Men heller
ikke han kunne gi noe umiddelbart svar. Tipset var å stoppe motorene og slå
av all strøm - et tips jeg kunne gitt også. Eller - prøv svenskeknappen, som
jeg pleier si når pc'en ikke vil mere.
Vi gjorde akkurat det - første begge motorene, som vi startet igjen.
Feilmeldingen forsvant på den ene motoren. Nytt forsøk - nå tok vi strømmen
også. Og vips - alarmene borte. Siden har de ikke kommet tilbake, det kan jo
være at systemene fikk "hikke" men rart at det kom på begge motorene. Og
litt utilfredsstillende å ikke vite hva det var. Det hører jo med til
historien at jeg fortsatt ikke vet det.....
Nåvel, Marius ble satt i land, og det var tid for en liten runde ut til
Portør og Stølefjorden før pliktene kallet i land. Jeg smilte fra øre til
øre da jeg kom tilbake til brygga.
Neste formiddag var det på tide å gjøre seg skikkelig kjent
med skibet. Først inn til
Kragerø for å tanke diesel og spyle bort litt salt etter turen fra
Gøteborg. Deretter en kosetur i Kragerøskjærgården: Østover Skåtøysund (på
innsiden av Skåtøy), via Schweigårdsholmene retning Jomfruland og renna, så
videre nordøstover, før jeg gikk NV inn Årøysund. Der lå en stor flokk sel
og solte seg på skjæret rett S av Årøy. Skjønt solte seg - det var en grå
dag, men de lå nå der og så nesten inntørket og stive ut. Men de var i live.
Turen gikk videre inn i
Skutevikskilen NØ på Gumøy. Måtte bare teste innseilingen, selv om jeg
har vært der med alle båtene mine og sett 50-fotere gå inn. Så tilbake og
inn til
Tårnbrygga på Jomfruland. Mye båter innenfor molen men forholdsvis godt
om plass utenfor. Jeg hadde veldig lyst til å sige helt inn forbi moloen og
teste meg snu og komme ut. Men det var første tur med båten, og alt satt
ikke i fingrene ennå. Så siden det var såpass fullt der, med flere utenpå
hverandre langs brygga, ble det til at jeg stakk baugen inn, men så bakket
ut igjen og snudde. Siden har jeg lært at båten snur på en 5-øre med en
motor forover og en bak - noe jeg forsåvidt visste, men det oppleves nesten
mer forutsigbart enn på Hannah III. Turen gikk
videre Ormeleia mot Korset på Skåtøy. Litt flaut, men mens jeg stirret i den
retningen jeg skulle og hadde all verdens navigasjonshjelpemidler, så
presterte jeg faktisk å gå feil - inn Bråtøybukt litt lengre N. Syntes det
ble litt merkelig etter hvert, for det var jo ingen vei videre.... Så inn på
den smale sti igjen.
Lavt vann den dagen men det er stort sett ikke under 3,5m på strekningen så
det gikk greit. Etter Korset videre på innsiden av Rauane, ut i ytre del av
Kragerøfjorden. Så "til havs" forbi lykta (eller fyret?) som jeg aldri
husker navnet på, men kaller "oljeplattformen" fordi den ser ut som en
plattform i miniatyr. Derfra sydover langs kysten, på utsiden av Portør.
Studerte kartet på C120W og så at her var ledstrekene jeg hadde savnet etter
at jeg byttet fra Simrad tilbake. Så nå var det lett å finne alle 3
innesilingen til Portør fra leden utenfor. Jeg fortsatt sydover og tok en
270 graders sving ut og så inn - rett på ledstreken som fører inn i
havnebassenget i
Portør. Deretter gikk det i dorgefart innover innerste delen av
Stølefjord, og inn i
Haslumkilen. Vel tilbake strålte jeg som en sol. Og enda mer de
påfølgende dagene med sol og Kragerøturer "for å kjøpe noen skruer" og sitte
i solen på brygga.
Båten? Overgår alle forventninger og mer til. Jeg har alltid sagt at kjøpet
av Hannah III (Windy 37) var en opplevelse og
båten fantastisk. Men jeg må nesten si at dette er i en annen klasse, på en
måte. Den har ikke Windy's eleganse og heller ikke samme kvalitet i alle
detaljer og finish. Men det er utrolig ordentlig og skikkelig og
over-over-dimensjonert. Jeg kaller det Volvo (kjøpte selv Volvo i 2008 ;-)
) Noe skyldes nok at båten er lukket. Steng bakdøren og det er nesten ikke
støy. Båten har omtrent ingen planingsterskel. Et enormt trykk - den gjør
ca. 39 knop. Har ennå ikke rørt trimmen på drevene. Trimflaps kun til å
balansere ved sidevind. Et lite dytt på gasshåndtakene, og du ligger
umerkelig i 25 knop. Litt til, og du ligger i 30+ helt uanstrengt. Merker
ingen ting. Synes sånn sett den ligner mer på 300R i oppførsel enn noen
annen båt jeg har kjørt. Selv om Marius sier den er ganske lik W37 i sjøen -
jeg synes den går bedre, og mye stillere, Det skal bli spennende å prøve den
i mer sjø.
Walkaround-konseptet er jo grunnen til at jeg kjøpte båten. Fantastisk å
kunne gå rundt på båten så trygt og enkelt. Og det er alltid og overalt noe
å holde seg i - utvendig som innvendig. Og det er solid. Og selv om båten er
lukket har den et enormt akterdekk med faste benker og to bord + løse
stoler. Og en enorm badeplattform. Samtidig er salongen ganske romslig, og
under dekk to gode kabiner og et helt ok bad, selv om det mangler separat
dusjnisje. Enormt mye stuveplass under dekk akter, samt bra med skap under
dekk. Byssa rekker, med 2 gassbluss, div skuffer og skap samt Nimbus servise
og bestikk, men uten stekovn. Jeg savner et stuverom for skipperen - til
skippersaker som kikkert og alt annet en har rundt seg. Plassen under
førerstolen kunne vært bedre utnyttet til dette.
Båten er stooooor. Enormt høyt fribord - faktisk vanskelig å komme ombord
uten å legge til med akter inn. Så et fenderstep ble prompte anskaffet. W37
blir en pingle... :-)
Den er en laang 35-foter - 11,45 (inkl baugspyd) mens W37 er en liten
37-foter med sine 11,14. Til gjengjeld er W37 3,50 bred mens Novaen er 3,35.
Det elektroniske utstyret er fantastisk. C120W, HD digital radar, Autopilot,
VHF, AIS. Kartene er jo flotte med den store skjermen. Og jeg som alltid har
sverget til nord opp tok meg i at å endre fra baug opp, som var
innstillingen da jeg overtok båten, ikke var noe å tenke på. Er nå veldig
komfortabel med det. Autopilot var kjempekjekt. Ikke testet annet ennå enn å
holde kurs og endre kurs via autopilot. Men du verden så enkelt og så
praktisk. Både underveis (holder kursen mye bedre enn jeg) og når jeg skal i
havn - tomgang, 5 knop, på med autopilot. Og så ut og i ro og mak og henge
ut fendere og klargjøre fortøyninger. Masse, masse igjen å utforske. Men jeg
må bare gjenta - dette var bare helt fantastisk. En enestående båt som
overgår alle forventninger. Og reaksjonene fra alle - en utrolig tøff og
stilig båt. Og det er jeg jo enig i :-)
