Hannah III - overtakelse
| Spenningen var stor da vi sammen med min
gode venn Dagfinn møtte opp hos verftet fredag formiddag. Datoen var 25.
juni 2004. Først en grundig gjennomgang av leveransen og alle papirer. Så var det dags for en gjennomgang av båten - forut til akter, innvendig og utvendig. Ved lunsjtider en flott lunsj med Windy-ledelsen og en annen kunde som hentet båten sin samme dag, før vi fortsatte overleveringen av båten. |
Hannah III klar for overtakelse hos Windy |
Hannah III lå klargjort ved brygga. Pusset og polert etter alle kunstens regler. Hun blir vel aldri så gjennomført ren, blank og fin igjen, selv om vi prøver å holde henne så pen som vi kan.
Det var litt grått da vi kom, noen få regndråper hadde det også vært tidlig på dagen. men etter hvert så det lysere og lysere ut. Så beslutningen var ikke vanskelig - kalesjen måtte av. Var det åpen båt, så var det åpen båt.
Per Rye hos Windy var grundig som alltid. Vi tok oss god tid - alt ble sjekket ut og påsett at det virket som det skal. Det var selvsagt en stor fordel at vi hadde hatt Scirocco tidligere - båtene og løsningene er jo tross alt relativt like. Men det var tross alt en del nye ting og nye, mer innovative løsninger. Uansett - det er mye som skal gjennomgås og litt "information overflow" blir det nok for alle i en slik situasjon. Så det er viktig senere å sette seg ned med manualer og det hele og gå grundig gjennom båten på egen hånd.
Til tross for den grundige gjennomgangen fant vi ikke noe å sette tingen på. Kvaliteten i produksjonen har følgelig vært veldig god, og den avsluttende kvalitetskontrollen har vært grundig. All ære til Windy for det.
Etter en stund var vi klare for avgang. Motorene ble startet. Gikk de? Jo da - instrumentene gjorde utslag, men ellers var det knapt en lyd å høre og så godt som vibrasjonsfritt. Fra før kjente jeg bare KAD32, og var vant til litt støy, dieselknatring og vibrasjoner på lave turtall. KAD300 hadde jeg aldri prøvd tidligere, men dette tegnet meget bra.
Ønsket vi en skikkelig testkjøring av båten før vi dro, spurte Per, og la til at det var gjort av fabrikkens folk. Siden alt virket så bra mente vi det fikk holde med turen fra verftet gjennom Nidelva inn til Arendal. Vi kastet loss og la forsiktig av gårde. Litt usikker var jeg, uten baugpropell og kartplotter (skulle ettermonteres i Oslo), og med de svært lette elektroniske motorkontrollene. Og båten er faktisk ganske stor. Nidelva er dessuten grunn mange steder og merkingen ikke alltid helt bra - grunnene flytter seg litt over tid. Så Per var los så vi ikke risikerte å gå på grunn på jomfruturen. Etter hvert følte jeg meg mer hjemme bak roret, og den gode følelsen kom sigende. Jeg fikk prøvd ut båten litt, både i sakte fart og i plan - nydelig.
Vi nærmet oss gjestehavna i Arendal. Per hadde gjort sitt og ble satt av i havna. Solen var kommet fram idet vi bakket ut igjen og satte kursen ut Tromøysund mor Kragerø. Gutta fra Calcutta var på tur igjen.
|
|
|
|||||||||
|
|
|
|||||||||
|
|
|
|
|||||||||
