Hjelp - Vi har kjøpt gummibåt!
| Gummibåt var da ikke noe for oss. Hva
skulle vi bruke den til, og hvor skulle vi gjøre av den? Slepe den kunne
vi ikke, og lite pent ble det vel å henge den bakpå i daviter? Sikkert
dyrt også! Men etter hvert kom vi på andre tanker. Hannah II hadde gitt oss langt større aksjonsradius, og vi så etter hvert nytten av en lettbåt: |
 |
Oppdagelsesturer på steder hvor moderskipet ikke kom til, småturer fra ankringsplasser til kjøpmannen eller nærmeste havn, atspredelse for store og små. Og Julie var etter hver blitt så stor at hun kunne lære å ro og bli fortrolig med å håndtere en båt selv. Etter hvert også lære å kjøre med motor.
Dermed ble "Prosjekt gummibåt" årets prosjekt på Sjøen for alle i 2002. Far trålet messa på kryss og tvers, spurte og grov, og hentet brosjyrer. Litt merkelig da å oppleve at opptil flere utstillere som hadde gummibåter i sitt sortiment var lite lysten på å selge, og langt mindre hadde kunnskaper om produktet. Flere utstillere ble også forlatt etter at vi hadde ventet lenge og vel uten å bli viet noen oppmerksomhet. Synd for dem, for vi skulle jo faktisk handle.
En gummibåt var jo ikke en gummibåt, fant vi raskt ut. Skulle den være luftfylt bunn, finerbunn, eller kanskje en mini-rib? Hva egnet seg best for vår bruk, og skulle båten pakkes opp og ned, eller bare være oppblåst? Vekt og pris varierte mye, og det var åpenbart en sammenheng her. Skulle vi kjøpe kurant merke (=dyrt) eller noe mindre kjent, men billigere og kanskje (nesten?) like bra?
Vi sjekket litt på båtplassen. Selv om det var mange meninger kom et budskap igjennom om at en Rib kanskje var å foretrekke - langt mer stødig og bedre sjøegenskaper. Vi ringte Jon Geir hos Vollen Båtservice. Glem originale daviter sa han - dyrt og skranglete, og legger beslag på hele badeplattformen. Sats på snap daviter - enkelt, billig og det funker. Ikke kjøp båten større enn du føler den må være. Den blir lettere og enklere å håndtere, og kanskje blir det plass til overs slik at badeplattformen allikevel kan brukes til ombord- og ilandstigning. Rib var han skeptisk til, men da han hørte at den ikke veide mer enn andre tilsvarende båter mente han det kunne være en god løsning.
Vi fant det vi lette etter på Mercury-standen. Der traff vi en selger fra Ravn's Garasje. Det hørtes litt suspekt ut, men mannen var hyggelig, hjelpsom og ikke minst tålmodig. Mor ble hentet, og vi vinglet litt mellom en Quicksilver med luftfylt bunn og en Valiant Rib. Begge veide ca. 30kg, men fruen gikk for stødigheten til Rib-en. Og så var den penere å se på.
Prisforhandlinger er alltid morsomme, og da vi hadde fått messepris på båten, samt ekstra rabatt for å ta utstillingsbåten på 2,5m (ikke kjøp større enn du må ha), en ubrukt 5hk Mercury 2001-modell for en rimelig penge, samt det hele levert til Vollen Båtservice for montering, tok vi selgeren i hånden og signerte avtalen. Vi var blitt den lykkelige eier av en gummibåt som Julie sporenstreks døpte Juliane.
Hvordan det gikk videre kommer vi tilbake til.
|
|
|
|||||||||
|
|
|
|||||||||
|
|
|
|
|||||||||
