| Det gikk mot helg, og
værmeldingen var bra. Så jeg tenkte - det er like greit å få tatt Hannah
V ned til Kragerø jo før jo heller. En vet aldri hvor lenge det fine
været varer. Påfølgende helg var 17. mai-helgen, og den var tenkt
tilbrakt i Kragerø. Langhelg uten båt var ikke noen fristende tanke, så
vi fikk benytte muligheten når den var der. Fredagen opprant -
fortsatt ganske lite vind, men sola hadde måttet gi tapt for et grått
skylag. Allikevel - flotte forhold for en transporttur til Kragerø. Ikke
noe mannskap denne gangen - både Julie og sistestyrmannen skulle i
konfirmasjon på hver sin kant. Så dette ble helgetur kun for far - men slett
ikke å forakte.
|
| Jeg var på plass i Bestumkilen ved 13-tiden, og litt før kl 14 putret
jeg ut mot Lysakerfjorden og satte kursen ut Oslofjorden. Det var flatt
hav og veldig lite båter på fjorden. Så jeg la meg i behagelige 30 knop,
en uanstrengt hastighet for Hannah V, og milene gikk raskt unna. Drøbak
- en drøy halvtime, Filtvedt ytterligere 10 min. Jeg koste meg virkelig,
og du verden hvor stille det er ombord med bakdøra lukket - nesten som i
en bil. Vind i håret med takluka litt oppe, uten at det støyer så mye av
den grunn. Det bar det videre sydover forbi
Tofteholmen, Mølen, Jeløya og Horten i retning Hollenderbåen - jeg gikk
ganske midt i fjorden.
Såpass langt ut i fjorden ga den SSV-lige vinden litt mer sjø, så
farten ble gradvis redusert. 27 knop ved Horten, 25 knop på høyde med
Tolvsrød (litt før Vallø).
Jeg så på den økende bølgehøyden at det ville bli en del slag og at
farten måtte ned. Før jeg kom til Torgersøygapet og Bolærne vurderte jeg
derfor flere ganger om jeg skulle stikke inn der og gå innenfor Bolærne,
gjennom Vrengen og ut igjen ved Tønsberg Tønne og Sandefjordsfjorden
(slik jeg vanligvis gjør). Men innaskjærs ville det ta mer tid, og det
var fortsatt hva jeg vil kalle relativt lite sjø - 1-1,5m. Så jeg holdt
fast ved den opprinnelige planen om å gå utaskjærs, selv om jeg kan dy
meg for å "banke i motsjø".
|
På vei ut Oslofjorden i 30 knop. Tofte
i bakgrunnen til venstre for flagget. |
| Etter hvert som jeg nærmet meg
Hollenderbåen måtte farten yterligere ned, i hvert fall for at turen
skulle være komfortabel. Øst for Bolærne var jeg nede i 24 knop, og da
jeg dreide mot SV mellom lykta på Fuglehuk og Hollenderbåen fikk jeg
bølgene midt imot og la meg i underkant av 20 knop. Jeg gikk videre i
hvit sektor mot lykta N på Store Færder (ikke å forveksle med Færder fyr
som ligger lengre syd) som vist i kartet. Jeg er forholdsvis godt kjent på store
deler av strekningen Oslo - Kragerø, men på utsiden av Bolærne og forbi Færder til/fra
Oslo har jeg bare gått en eller to ganger, tror jeg. I ettertid ser jeg
at jeg med fordel kanskje kunne gått litt lengre inn mot land og kortet
av "runden" mot Færder litt.
|
Omtrentlig rute mellom Fuglehuk og, mot
Store Færder |
Ved Store Færder valgte jeg å gå på innsiden, som vist i kartet. Nå
hadde jeg vind og sjø midt imot, så jeg holdt en passe marsjfart på så
vidt under 20 knop. Jeg passerte Færder fyr i øst, og lykta på Laksskjær
i vest. Kursen gikk videre Ø for Tjømebåen og Østre Osgrunn, med kurs
for lysbøya S for Sydostgrunnen.
|
Ruten på innsiden av av Færder |
Etter å ha passert Sydostgrunnen dreide jeg VSV for å gå rett S av Rauer
og Svenner. Med mer vestlig kurs ble bølgene litt mindre og
behageligere, og jeg kunne gradvis øke hastigheten igjen. Denne
strekningen er lang, og det tok sin tid før jeg var på sydsiden av
Svenner, og deretter passerte rett S for klokkebøya utenfor Stavern. Jeg
holdt nå behagelige 24 knop og fortsatte det nokså lange strekket videre
mot Tvistein.Da kunne jeg dreie ytterligere, og styrte litt N for V
over Langesundsfjorden for å passere N av de to grønne stakene ved
Ranhausen. I le bak Stråholmen og holmer og skjær NØ for denne var sjøen
rolig, og jeg kunne uten problemer legge meg i 30 knop igjen.
|
Videre mot Svenner - syd for
Sydostgrunnen og Rauer |
Ved Ranhausen starter leden inn Eksefjorden og Kreppa/Langårdssund mot
Kragerø. Så langt inn skulle ikke jeg, så jeg satte kursen mot varden på
Rødskjær, passerte N av Flesbåen og gikk videre SV-over forbi
Danmarksbåen mot Jomfrulandsrenna - et forholdsvis skjermet område
selv om vinden kan ta godt når det blåser fra SV (og det gjør det jo
ganske ofte). Så også denne dagen, men i dette forholdsvis skjermede
farvannet blir det sjelden bølger av betydning. |
Inn i smult farvann på vei mot
Jomfrulandsrenna
|
| Jeg fulgte leden gjennom Jomfrulandsrenna
(den sorte streken som bukter seg i kartet til høyre). Når jeg nærmer
meg gjestehavna holder jeg vanligvis sakte fart. Men denne ettermiddagen
tidlig i mai var det nesten ikke en båt å se. En Princess (tror jeg) lå
et godt stykke unna på styrbord side, trolig på vei til Tårnbrygga. Og
kanskje var det kameratbåten som lå et godt stykke foran, på min babord
side.
Så jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg holdt mine 30 knop
videre sydover Jomfrulandsrenna. Jeg holdt meg så langt fra Jomfruland
som mulig - så tett opp mot holmene i NV som sjømerkene tillater. Og
siden høy fart gir mindre hekksjø enn lav planingsfart hadde jeg ikke så
dårlig samvittighet. Jeg tror ikke jeg sjenerte noen. En deilig følelse
var det i hvert fall å stryke i høy fart langs holmene. |
|
| På høyde med Djupodden, ved båken V av
denne svingte jeg styrbord og gikk vestover mot Skrata og Ormeleia.
Bildet til høyre er tatt ved en senere anledning, med mindre vind og
sjø. Båken sees i horisonten litt til høyre for midten av bildet.
|
Jomfrulandsrenna. Fergekaia til
venstre, båken vest av Djupodden
(bokstaven B i kartet ovenfor) i horisonten litt til høyre for midten av
bildet.
|
| Den røde streken i kartet viser leden fra
Jomfrulandsrenna forbi båken V av Djupodden til innløpet til Ormeleia, N
av Skrata. Bildet nedenfor er tatt ved pilen i enden av den røde
streken. |
 |
| |
|
| Etter å ha krysset vestover fra Jomfruland
gikk jeg inn Ormeleia mot Korset ytterst på Skåtøy. Dette er hovedleia
jeg bruker mellom sommerens hjemmehavn i Haslumkilen og Jomfruland.
Som bildet viser er et et skjær midt i leden, og det er flere skjær
til høyre for dette, noen så vidt synlige, andre ikke. Så hold til
venstre for skjæret, midt mellom dette og holmene på babord side. Her er
det dybder over 3,5m og greit for de fleste å komme gjennom. Er du ikke
kjent, så ta det rolig, gjerne med utkikk i baugen første gang du går
her. |
Ormeleia - leden går til venstre for
skjæret midt i bildet, ut langs pynten
skrått til venstre for denne og
mot holmen helt i horisonten
- denne ligger rett utenfor Korset på
Skåtøy |
| Ferden videre mot Haslumkilen gikk den
tradisjonelle ruta slik den røde streken i kartet viser. Ormeleia N av
Skrata, videre mellom Skåtøy og Østre Rauane, inn mot Korset helt syd på
Skåtøy (vær forsiktig, det er skvalpeskjær der, men går du omtrent som
streken viser og stikker 1m dypt så skal du ha 2,5m vann under kjølen på det grunneste like
før du kommer opp mot Korset, med en stake litt unna på styrbord side).
Fra Korset holdt jeg NV-over et stykke langs land, for å unngå skjærene
som ligger mot V på babord side. Så svingte jeg V-over for å gå N av
Vestre Rauane men samtidig S for skjæret N av Rauane. Skjæret vises
tydelig også ved høyvann men er ikke merket - det er en stake som står
på en grunne N av skjæret, og er man uoppmerksom kan man gå feil.
Fra S-siden av skjæret går det greit å gå en rett linje ut i
Kragerøfjorden, men det er grunner både inn mot Vestre Rauane i S og mot
Sjursholmene i N. Er du ikke kjent anbefales det derfor å følge
ledstreken i kartet. |
 |
| |
|
| Nesten framme. Jeg krysset Kragerøfjorden,
og inn i Stølefjorden N av Fengsholmen, Bekkevikskjæra og inn til brygga
innerst i Haslumkilen. Drøye 90nm på 4 timer -stort raskere går det
neppe uten helt flatt vann. |
Hannah V vel framme i
Haslumkilen |
| |
|
