Vi hadde mange ganger snakket om at vi skulle ta oss en tur ned langs den svenske vestkysten. Men planleggingen kom liksom aldri i gang, og det ble ikke avsatt tid. Så i flere år ble det med praten. Men sommeren 2010 var vi bestemt på at nå skulle vi ta turen, og satte av 5-6 dager helt i begynnelsen av august. Håpet var jo da at trykket i havnene skulle være bittelitt mindre enn i juli.

Vi, dvs. mannskapet, var kapteinen, sistestyrmannen og en skipshund.

Her er historien om en på alle vis flott tur i for det meste fint vær. Alle bilder er klikkbare om du vil se dem i større format. Bruk bakover-pil i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.

Dag 0 - Transport Oslo - Son
Avreise var planlagt til 1. august fra Son. men først måtte Hannah V hentes i Oslo, og det måtte provianteres for turen. Så den siste dagen i juli var delvis avsatt til dette.

Selv om værmeldingen var ganske bra, og dagen opprant med sol og smul sjø, skjønte jeg tidlig at dette kom til å bli en blåsete dag. I et forsøk på å komme vinden i forkjøpet kjørte jeg så tidlig jeg rakk til Bestumkilen hvor Hannah V lå. Men før provianteringen var gjort og alt stuvet på plass blåste sønnavinden friskt inne i Bestumkilen.

Ved 13-tiden la jeg av gårde, og hadde en fin tur ned til Drøbak. Men idet jeg passerte Oscarsborg på styrbord side og havna i Drøbak på babord, møtte jeg strømsjøen og bølgene. Jeg tror ikke jeg har opplevd såpass store og krappe bølger i Oslofjorden noen gang. Drøye 3m tenker jeg, og utrolig krappe og veldig tette på hverandre. Jeg trodde det var forbigående, og at det ville bli bedre litt lengre syd, men den gang ei. Jeg maktet ikke å holde mer enn 8-10 knop, der jeg stampet meg utover fjorden med kurs for Kjøvangen og Son. Holdt jeg høyere fart føltes det som om båten skulle bli slått i stykker. Men med redusert fart opplevdes ferden trygg på alle vis, der jeg satt godt beskyttet med "alle luker skalket".

Strekningen fra Drøbak til Son er lang, og med såpass lav fart tok det sin tid, men omsider kunne jeg runde neset utenfor Kjøvangen og sette kursen inn i Son havn. Det blåste friskt fra SV - på brygga sa de det var 13-14 m/s. Og alle som har vært i Son vet at den ellers så idylliske havna framstår som noe helt annet når sydvesten står innover og bølgene slår over den ytterste gjestebrygga.

Neste utfordring - havna var som ventet ganske full, og med mye vind og alene ombord var det ikke fritt for at jeg var litt anspent. Jeg gikk inn bak flytebryggene, la meg opp mot vinden, og fikk ut fendere og tauverk. Det var før jeg hadde lært meg teknikken med å sette på autopiloten mens jeg gjør slike ting. Så det ble litt armer og bein før alt var på plass, samtidig som jeg måtte unngå å drive ned mot neste brygge.

Ved første øyekast så havna helt full ut. Det var riktignok et par plasser langs trebrygga før Kiwi. Men disse hadde vinden rett i siden, og jeg så for meg at å få hektet i bøya akter uten hjelp ombord sikkert kunne være morsomt å se på, men ikke noe jeg tok sjansen på å gi meg i kast med. Så jeg fortsatte å sirkle rundt de to flytebryggene, i håp om at noe kunne bli ledig eller se ut som om det var plass til Hannah V. Omsider fant jeg en plass langt ute på innsiden av den ytterste brygga, hvor båsen var så bred at det faktisk var plass til 3 båter, med Hannah V i midten. Ikke en ideell plass, siden jeg var avhengig av å ha akterfeste i de to andre båtene, men ellers greit. Så jeg fikk bugsert meg på plass, og en hjelpsom mann i båten ved siden av tok tampen i baugen så jeg ikke blåste ut igjen før jeg fikk hektet meg fast. Med litt hjelp fikk jeg også festet akter i båtene på på begge sider, og med tampen trukket tilbake ombord hadde jeg kontroll og Hannah V lå trygt.

Dag 1 - Son - Strømstad
Søndag opprant med rimelig bra vær. En del vind ville nok gi en litt humpete tur nedover langs kysten, tenkte jeg, men fra Hankø burde det være greit.

Vi kastet loss og putret sydover på innsiden av Jeløya. Første stopp var Kambo Marina - dieseltanken ble fylt opp. Så gikk ferden videre mot Moss, gjennom Mossekanalen, ut i Verlebukta, på innsiden av Revlingen,  og videre i retning Larkollen. Vi fulgte leden på innsiden av Eldøya og deretter Sletter, og styrte mot lykta N på Rauer. Det var fortsatt ganske mye sjø og humpete, så vi benyttet anledningen til å gå inn gjennom Sandvika (slik den røde pilen på kartet viser), og deretter videre gjennom Hankø-sundet.

Vel gjennom Hankø-sundet fulgte vi den godt merkede leden videre sydover, og rundet Strømtangen med kurs ØSØ mot lykta på Tenneskjær, for å gå på innsiden av Hvaler. Jeg hadde trodd området rundt Strømtangen skulle gi mest sjø, med den SV-vinden og gammel sjø fra dagen før, men det hadde roet seg såpass at det ikke var noe problem. I tillegg fikk vi jo bølgene skrått bakfra.

Så var det "bunkring" på Systembolaget, før vi gikk oss en langt tur rundt i boligområdene øst av sentrum. Koselig, synes jeg, å rusle rundt i villaområder, titte på hus og hager, beundre, kommentere, og kanskje få noen ideer. På vei tilbake til båten gikk vi gjennom området hvor den gamle festningen lå, med flott utsikt mot havnen, slik bildet til høyre viser.

Kvelden ble avsluttet med litt svensk sild, mørkt brød og tilhørende god drikke på et hyggelig spisested i havna.

Vi tenkte også at å gjøre korte strekk, starte tidlig og komme fram tidlig kanskje var det som skulle til for å slippe stress med å finne plass i ny havn. Det skulle vise seg å være en god strategi.

På brygga traff vi Lars H. i Trudelutt, han ligger to båter bak oss på bildet til høyre.

Hannah V i gjestehavna i Havstenssund

Du ser bryggene i bakkant av bildet til høyre, rett under lykta.

Men etter litt venting fikk vi et flott bord, og kunne nyte en deilig fiskemiddag med dertil hørende vin.

Og solnedgangen.

Gule Humpen stod for tur. Jeg skal ikke nekte for at jeg var bittelitt urolig. Jeg hadde jo lest mye om dette beryktede stedet, men denne morgenen var det lite vind og jeg regnet med at det skulle gå bra.

Innseilingen mot Havstenssund fra syd. Gule Humpen er området i øvre, venstre bildekant.
 

Jeg hadde studert diverse havnebeskrivelser, og funnet ut at vi måtte forsøke å finne en plass ved en av de to innerste bryggene. Her fant vi noen plasser på SV-siden av den sydligste brygga og la oss på en av disse. Du ser Hannah V på bildet til høyre, rett utenfor og til venstre for skorsteinen på huset i nedre bildekant.

Men holdebunnen skulle bli en utfordring, viste det seg. Vi merket det allerede rett etter at vi hadde fortøyd. Ankertauet måtte strammes opp flere ganger, men til slutt virket det som om det satt.

Den røde streken viser hvor vi la til kai.

Først sitte litt på brygga og se på livet - både båtene i havna og folket. Solen skinte og det var perfekt for en kald øl. Fjällbacka er en utrolig hyggelig liten by, med mye bakker, som navnet indikerer. Vi ruslet opp hovedgaten til til toppen, videre innover et stykke, før vi snudde, gikk forbi kirken og ned gjennom koselige gater, trapper og smug med koselige hus og hager. Vi fant også veien innom diverse butikker og gallerier.

Så måtte vi selvsagt utforske Kungsklyftan som deler Vedderberget, stedet som også ble brukt under innspillingen av Ronja Røverdatter. Ganske fasinerende, som bildet til høyre viser. Og så vi måtte vi jo opp på Vedderberget for å se på den flotte utsikten.

På kvelden var det middag - pizza denne gang, på en restaurant på toppen av bakken. Vi stakk også innom hotellet på vei tilbake til båten og tok et glass vin.

Siden det var mye båter og trangt ba jeg sistestyrmannen stå i baugen og slippe ut tampen etter hvert som jeg dro båten ut med vinsjen akter. Sistestyrmannen var ikke akkurat noen kjempe - både lita og tynn, men før jeg visste ordet av det kom ankeret opp til badeplattformen mens skibet lå helt rolig. Hadde hun tatt for mye Møllers tran? ;-) Så mye for det akterfestet...

Vi bakket oss forsiktig ut og satte kursen nordover. Vi fulgte omtrent samme leden som vi hadde fulgt sydover. Gule Humpen spøkte litt i bakhodet, på en dag med mer vind og passering litt lengre ut på formiddagen. Og mer sjø var det - det rørte godt på seg, men ikke krappe bølger, så det hele gikk uten problemer.

Innseilingen til havna er fra vest og nord, avhengig av hvilken vei du kommer - vi gikk omtrent slik det røde streket i kartet til høyre viser.

Vi var ferdig fortøyd ved 11.30-tiden og klare til å se oss omkring på øya. Vi kikket oss først litt omkring i selve havna, og så bar det av gårde på en tur rundt øya. Et lite stykke innenfor havna er det en liten turistinformasjon hvor vi skulle hente et kart. Men der var de "utsolgt" så vi måtte klare oss med litt muntlig veiledning. Det gikk stort sett greit, og med hjelp av noen vi møtte her og der på veien ble det en lang og flott tur langs sjøen og over campingplassen på vestsiden, opp til nordspissen, videre sydover til SV-siden av øya og derfra tilbake til havnen. Kart over øya finner du på Resö's hjemmeside.

Dagen ble avsluttet med en hyggelig middag på Hamnmagasinet.

Vi hadde mest lyst til å utforske Syd-Koster, og håpet på en plass i Ekenäs. Vi gikk derfor inn i Kosterhamnen sydfra og fulgte den merkede leden gjennom havna i Ekenäs, på innsiden av av Hamneholmen slik den røde streken nederst i kartet til høyre viser. Vel var vi tidlig ute, kanskje for tidlig til at det var noen bevegelse i havna. Men det var så fullt at vi bestemte oss for å satse på Kostersund og Nord-Koster i stedet.

Hannah V i Kostersund. Fender-stepet er heng opp langt fram,
så de som var i båten utenfor lett kunne gå over fordekket.

Et kartover Kosterøyene finner du her. Vi gikk nordover til fyret (som nå er i bruk igjen), vider nordøstover hvor bildet til høyre er tatt. Deretter nesten helt nord på øya, før vi fulgte vestsiden tilbake over klippene og til den flotte badestranden i Basteviken.

Dagen startet overskyet, og det var etter hver meldt regn. Vi skulle gå et godt stykke og planla forholdsvis tidlig avreise. Men om vi hadde ferie, så var det ikke alle andre som hadde det. Så det ble et par timer ved PCen for å gjøre ferdig litt jobb med frist samme dag.

Men omsider var pliktene unnagjort og vi kunne kaste loss og sette kursen nordover. Litt mer vind i dag, men ikke sjø av betydning. Vi kunne selvsagt gått vest av Hvaler og utaskjærs nordover. Vi valgte imidlertid å gå rett nord til Sekken, men så videre inn Singlefjorden hvor vi fulgte omtrent samme rute som vi hadde gjort på vei sydover.

Det ble gråere og gråere og nord av Kirkøy kom regnet - i store mengder med dertil hørende dårlig sikt. Men ikke verre enn at det var greit å se leden. Og med kartplotteren og sporet fra turen sydover lagret gikk det som en lek å finne veien tilbake.

Ved innseilingen syd av Hankø valgte vi å gå på utsiden for å spare tid. Videre nordover formelig bøttet det ned, og glad var vi for at vi hadde byttet ut kalesjebåt med en tørr, varm og lukket båt