Andre
opplysninger
Vi var egentlig på vei fra Halden tilbake til Kragerø en nydelig dag
i slutten av juli. Wenche's bror hadde nevnt at hvis vi holdt litt ut i
Singlefjorden så ville vi passere Tordenskjoldsbukta. Vi hadde nok av
tid, så jeg tenkte at vi fikk ta oss en tur bortom og se.
Jeg hadde lest om de fleste kjente havnene på Hvaler,
men ikke studert noe om denne før vi ga oss i vei. Så vi tok det pent
og forsiktig og leste kartet nøye. Vi gikk inn S om Ludvikgrunnen og N om
Øykrakkene, og seg sakte inn mot bukta mens vi fulgte med på
dybdemåleren. Det lå noen båter i den NV-delen, men flere lenger inn, så
vi fortsatte innover.
Idet vi var neste helt inne i bukta, ved S-spissen av
Furuholmen, ser vi en mann strekke ut en vimpel. Det er umiskjennelig en
Baatplassen-vimpel, og vi går bort og slår av en prat med det som viser
seg å være Gerhard og familie fra Horten i sin Tresfjord 28.
Dette var den varmeste dagen så langt i juli, og vi
hadde det ikke travelt. Så etter en kort rådslagning med admiralinnen
ble vi enige om å legge oss til noen timer. Vi fant en fin plass mot Den
Høye Holmen, like ved sundet mellom denne og Furuholmen. Ut med dreggen
bak og vi lå perfekt til mot en hylle i fjellet.
Kan vi ikke være her i natt, kom det fra Julie, som
hadde badet vel og lenge, funnet nye venner og nå kom svømmende tilbake
fra båten til Gerhard med adressen på en lapp inne i en plastpose. Vi så
på hverandre Wenche og jeg. Vi hadde det jo ikke travelt, ingen ventet
på oss, "huset" hadde vi med oss, og vi hadde godt med mat, vann og
strøm. Så dermed ble natta tilbragt i Tordenskjoldsbukta. Stille og
fredelig var det også, til tross for at Wenche's bror hadde advart oss
om at det kunne være livlig der i sene kveldstimer.
